Intervjuet av Nasibu Mwanukuzi for SAMORA magasin.

Alando Bernard, en maler fra Jamaica for tiden bosatt i Oslo, er mest kjent for sin ansiktsmaling på barn under populære Family Reggae Disco og den årlige musikk-og kunst festivalen Mela, som er arrangert av Stiftelsen Horisont. Men hva folk flest sannsynligvis ikke vet er at Alando er en fullverdig maler som lager interessante verk på lerret og har vært utstilt i flere deler av landet.

Alando arbeider med ulike stiler og teknikker som portretter, surrealisme og ekspresjonisme. "På en måte alt som er mulig. Jeg tar også private oppdrag, ting som folk spør spesifikt om" legger Alando til da Samora møtte ham nylig i Oslo for et intervju.

– Jeg valgte Ã¥ male fordi jeg alltid pleide Ã¥ tegne mye da jeg vokste opp, og det var med blyant. Men da jeg kom  til Europa fant jeg ut at det er mer populært med maleri pÃ¥ lerret. Det var litt nytt for meg men jeg vendte meg til det, sier Alando Bernard, om hvordan han byttet fra tegning med blyant til maleri pÃ¥ lerret.

De fleste av Alando sine malerier bestÃ¥r av lyse farger som gjenspeiler hans karibiske bakgrunnsmiljø med grønn natur,  solskinn og havbris. – Jeg fÃ¥r inspirasjon fra tanker og situasjoner, fra oppturer og nedturer i livet. Det er der min stil kommer fra. Alle mine malerier har en mening, alle av dem kan forklares pÃ¥ samme tid. Jeg er ogsÃ¥ inspirert av kunstnere som Picasso, Van Gogh, Rembrandt, Salvador Dali og mange andre kunstnere. Jeg er ogsÃ¥ inspirert av afrikanske kunstnere som lærte meg forskjellige teknikker.

Alando sier han utviklet interesse for tegning fra å observere to av Jamaicas beste malere, Herman Clark og David Martin. – Dette er to mennesker som jeg kjenner veldig godt. Den gangen jeg var ung. Jeg var rundt ni år gammel og gikk på grunnskolen. Jeg vil si at disse artistenes maleri og deres arbeid var fantastisk. Så jeg tror det er fra den tiden at frøet ble sådd.

Men å arbeide som en jamaikansk maler i Oslo har sine egne utfordringer, sier Alando. – Blant utfordringene jeg møter er at jeg ikke selger mange malerier, men samtidig har jeg mange mennesker som er interessert og som igjen gir meg selvtillit. Han mener også at han har vært heldig å bli anerkjent som kunstner. – Det må være bra. Bare å tenke som dette gir meg mer styrke, og jeg håper å bli en suksessfull kunstner som kan leve av kunst.

– Jeg prøver å gjøre det beste jeg kan gjøre selv om det er et maleri som kommer til å ta tretti minutter. Hvis det er abstrakt prøver jeg å lage en bedre abstrakt. Når du gjør en ting så godt du kan markedsfører det seg selv.

Dette er hva som bidrar til å markedsføre arbeidet, sier han og legger til at – det er bare noe jeg har gjort og folk har sett når jeg viser bilder på telefonen min. Det er slik jeg får jobb. Jeg markedsfører egentlig ikke meg selv ved å stå et eller annet sted med et skilt som sier at jeg er en kunstner.

Alando sier også at han begynte med ansiktsmaling av barn nærmest ved en tilfeldighet – Det var en venn, Evans som fortalte meg om en fyr som heter Dominic som trengte en ansiktsmaler. Jeg hadde aldri malt på barns ansikter før, men jeg bare antok at det ville være likt maling og tegning. Så jeg bare prøvde det en gang og jeg begynte å jobbe med Dominic og Family Reggae Disco.

Alando har en utstilling på Café Fedora, ved Frogner Alle, som varer til slutten av februar.

Et maleri av Alando Bernard


Foto: Nasibu Mwanukuzi