Sunday, 14 September 2003 11:41
Rastafarianismens røtter
I Oslo begynner dreadlocks og hip-hop-effekter å bli så populære at enkelte forretninger mottar ordrer helt fra Elfenbenskysten. Dreadlocks er rastafarianismens fremste ytre kjennetegn - men hva er egentlig denne religionen?
Av Nasibu Mwanukuzi aka Ras Nas
Røttene til rastafarianismen kan spores tilbake til Karibia, spesielt Jamaica, i siste del av det 19. århundre. 
Bevegelsen startet imidlertid å spre seg først etter at den legendariske jamaicanske filosofen og humanisten Marcus Mosiah Garvery, i 1923 kom med sin spådom om at en svart konge skulle krones. " Se mot Afrika for kroningen av en konge for å vite at deres frelse er nær", fortalte han sine tilhengere.
Ras Tafari Makonnen, kronet i Etiopia under navnet Haile Selassie I. Garveys tilhengere tok det som oppfyllelsen av profetien - og dermed var rastafarianismen født. Marcus Garveys idé var å samle alle svarte i deres eget hjemland, nemlig Afrika. Han mente at de hvite maktstrukturene hadde degradert svarte menneskers syn på seg selv så sterkt at de nå bare betraktet seg selv som slaver. Tilhengerne til Marcus Garvey var underklassen som hadde vært utsatt for sterk undertrykkelse under det britiske kolonistyret. Visjonene fant gjenklang. Mellom 1920-tallet og andre verdenskrig fant religionen sin utforming.
De tildlige tilhengerne levde i egne samfunn. De ble betraktet av overklassen som farlige og upålitelige. Selv om ideologien er ikke-voldelig, har det vært voldelige sammenstøt mellom rastaer og britiske soldater under kolonitida. Et av de mest kjente sammenstøtene skjedde i 1954 da rasta-samfunnet The Pinnacle ble stormet av koloniregjeringens tropper.
Troen i rastafarianismen på at Etiopia er et hellig land har ført til at mange åndelige verdier er felles med den etiopiske ortodokse kirke, og har også ført til at denne kirken har spredd seg i Karibia. Men rastafarianismens tilhengere avviser den kristne Bibel. I stedet bruker de en oversettelse av Robert Athlyi Rogers fra Anguilar som ble brakt til Jamaica i 1925, "Holly Piby" og den etiopiske hellige boka "Kebra Negast".
Grunnen til det, ifølge rastafarianere, er at den moderne Bibel er en samling hvite løgner der europeiske oversettere bevisst har forandret teksten for å unngå at afrikanere skulle få kjennskap til sittt egentlige israelsk opphav. I tråd med dette var Jesus en svart mann og Haile Selassie er "Kongenes konge, Judas seirende løve og herrenes herre." Navnet JAH (Gud) er hentet fra et vers i Salmenes bok.
Da Keiseren Haile Selassie besøkte Jamaica i 1966, ble han møtt av tusenvis av rastaer som mottok ham som den sanne Messias.
Nyabhinghi
Blant de mer ukjente sider av rastafarianismen er Nyabhinghi. Begrepet kommer fra en østafrikansk politisk-religiøs kult som kjempet mot koloniherrene. I sin fulle form inneholder det "død over hvite og svarte undertrykkere." Musikken som hører til, er rastafarianismens helt egne. Den var opprinnelig ment for å sende budskap fra person til person, eller land til land. Formålet er at alle svarte skal bli fri. Alle mennesker kan bli rastafarianere, men Nyabhinghi er ment utelukkende for frigjøringen av svarte.
Livsstil
Rastaene følger en streng moralsk kode, i hovedsak basert på De ti bud, foruten reglene "I-tal" som sier at maten skal være vegetarisk og at alkohol og narkotika er forbudt. Dette er "babylonske" stoffer som bare tar sikte på å svekke kropp og sjel. Allikevel festet tidlig det negative bildet seg i Europa og Amerika av den kriminelle rastaman med dreadlocks som gikk rundt hele dagen stein på marijuana. I virkeligheten er det slett ikke alle rastaer som bruker marijuana. Og stoffet blir ikke brukt som fornøyelse, men til helbredelse og meditasjon og som et hjelpemiddel til å komme nærmere Gud. Rastaene finner mange steder i Bibelen som forsvarer slik bruk.
Rastaene skulle ikke klipp håret, men samle det i såkalte dreadlocks. Dette har også bakgrunn i Bibelen.
Forandring
Synet på rastaene begynte å forandre seg på 1960- og det tidlige -70 tallet. 
Bob Marley var med på å utforme reggae musikken fra ska og mento. Reggae ble tatt opp i europeiske punk og amerikanse ungdomsmiljøer. Også hvite ungdommer begynte å skaffe seg dreadlocks, som et symbol på felles motstand mot "Babylon" (det herskende systemet). Rastafarianismens farger - rød, gylden og grønn - ble vanlige også i vestlige klesmoter. Denne spredningen skyldes både reggae-musikken i seg selv og det sterke sosiale budskapet den inneholder. Begge deler har appell på tvers av etniske skillelinjer.
Trend
Det er ikke mange rastafarianere i Oslo, men bruken av effekter som assosieres med religionen sprer seg raskt, særlig i hip-hop-miljøene. Det finner etterhvert mange hårsalonger der man kan få dreadlocks for noen hundre kroner og mange klesbutikker som selger rasta-inspirerte klær.
"Det var ingen sterk trend tidligere", sier Alphonso Nyanti i butikken CloneLoop i Oslo. "Men forandringen er tydelig. Hip-hop stod ikke så sterk før, men nå er det et av de ungdomfenomener som vokser sterkest i Norge. Musikken og de andre tingene som hører til er utmerket egnet til å forene ungdommer på tvers av etniske og kulturelle barrierer. Dette er en trend som unge mennesker aksepterer", sier Nyanti.
Se også Ras Nas aka Nasibu Mwanukuzi
| < Prev | Next > |
|---|
| Another articles: |
|---|
|
| Powered By relatedArticle |