Thursday, 18 November 2010 13:54
Finnes det moderne afrikansk kunst? Svaret synes tydeligvis å være både ja og nei, hvis man skal oppsummere diskusjonen som fulgte en paneldebatt med tittelen “African Contemporary Artists i Skandinavia” under årets Afrikan History Week i høst i Oslo.
Debatten fant sted på den nyåpnede Riksscenen og var kulminasjonen til en kunstutstilling av forskjellige malere og skulptører av afrikansk opprinnelse som bor i Norge. Disse kunstnerne inkluderte Herman Mbamba, Fadlabi, Berhanu Mekonen, Christian Boardman, Judy Nyambura Karanja, Noah Roble og Zainab McCoy. Bortsett fra kunstutstillingen inneholdt festivalen seminarer, konserter, en dokumentarfilm og barneaktiviteter.
Debatten var like opphetet som den var interessant. De fleste av deltakerne utfordret ideen om at afrikansk kunst betyr utelukkende kunst laget av afrikanere som bor i Afrika. “Kunst er først og fremst nettopp det, en universell uttrykksform. Forsøket på å klassifisere kunst i henhold til kunstnerens geografiske opprinnelse, er i beste fall misvisende“ hevdet Mohamed Ali Fadlabi, en maler fra Sudan som bor i Oslo. Ifølge Fadlabi, er reglene for dagens moderne afrikanske kunst definert av europeere. “Det er disse europeere som etablerer kunstskoler i Afrika og formidler kunst basert på europeiske standarder og oppfatninger. Dette betyr at afrikanske kunstnere som går på disse skolene vil ende opp med å lage kunst basert på hvordan kunsten opp-leves i Europa. De lager ikke afrikansk kunst, sier han videre.
Fadlabi var ikke alene i sin kritiske påstand. En annen deltaker fra publikum hevdet at det som kalles moderne afrikansk kunst egentlig ikke er basert på identitet som sådan, men heller på hvordan den blir identifisert. Det er, hvordan det er blitt klassifisert i henhold til vestlige standarder. For de fleste av talerne som tok del i debatten, er den såkalte moderne afrikanske kunsten et resultat av europeisk tolkning. For de fleste europeere må den afrikanske kunsten være primitiv for at den skal være afrikansk kunst, med andre ord noe som tilhører antropologi. “Det er europeerne som har etablert og finansiert kunstakademiene i Afrika, og derfor afrikanske kunstnere som går på disse skolene ender opp med å lære mer om europeisk kunstformer enn ellers, ifølge Fadlabi. Dette betyr at å bli betraktet som en moderne afrikansk kunstner i dag må man vise akademiske kvalifikasjoner på feltet.En klar uenighet dukket også opp blant paneldeltakerne om tilstanden i moderne afrikansk kunst i Skandinavia. Mens Samuel Olou (en skulptør fra Ghana basert i Norge) var sterkt kritisk til mangelen på økonomisk støtte til de afrikanske artistene ved norske institusjoner, hadde Loulou Cherinet (billedkunstner fra Etiopia basert i Sverige) en annen tilnærming. For Loulou bør kunstnere bestrebe seg på å arbeide uavhengig av økonomiske tilskudd fra kulturelle institusjoner. Dette er den beste måten å oppnå kunstnerisk selvstendighet, hevdet Loulou. Men de to kunstnerne var enige om at det var vanskelig for afrikanske kunstnere å operere utenfor normer fastsatt av Vesten.
For at afrikanske artister skal kunne overleve i Europa må de presentere kunstverk på en måte som er tiltalende for europeerne. Eller rettere sagt, noe som samsvarer med hva Vesten definerer som afrikansk. I Etiopia, som i resten av Afrika, er det stort sett europeere som kjøper kunstverk, sier Loulou. Resultatet av dette er at kunstnerne må lage kunst som er rettet mot europeere for å overleve.
Det var imidlertid interessant å se hvordan disse to kunstnerne, med forskjellig bakgrunn, hevdet sine saker. Loulou har foreldre som kommer både fra Sverige og Etiopia. Hun innrømmet åpent at hennes bakgrunn gir henne et identitetsproblem. I Etiopia regnes hun som europeisk mens i Sverige er hun sett på som afrikansk. Dette er imidlertid også kraften bak hennes kunst, og hun vil ikke bli klassifisert hverken som afrikansk eller europeisk.
På sin side siterte Olou et eksempel på hvordan hans utstilling på et offentlig sted i Skien ble oppfattet av myndighetene som en plage og måtte legges ned. Han har likevel hatt suksess med en annen utstilling som omhandler migrasjon, men suksessen har kommet fra utlandet heller enn fra Norge. Hans erfaring har vist ham at publikum i Skandinavia er mindre mottakelig for å jobbe med afrikanske kunstnere.
Debatten markerte vanskelighetene med å definere afrikansk kunst. Ifølge Free Online Dictionary for eksempel er afrikansk kunst laget av folkene sør for Sahara. Men som Sam Chimaobi Ahamba påpekte, utelukker denne definisjonen afrikanere og folk av afrikansk avstamning som lever i diasporaen. Å være afrikansk i dagens verden betyr ikke nødvendigvis å være født i Afrika.
Av Nasibu Mwanukuzi. Trykket i Samora magasin
Bilder fra paneldebatten
| < Prev | Next > |
|---|
| Another articles: |
|---|
|
| Powered By relatedArticle |